Diagnosekoder

Norge har forpliktet seg til å bruke Verdens helseorganisasjons (WHO) systemer ved diagnostisering.

WHO har to slike system, ICPC og ICD.

ICPC står for International Classification of Primary Care, på norsk: Internasjonalt kode- og klassifiseringssystem for primærhelsetjenesten. I dag brukes versjon 2 av dette systemet, dvs ICPC-2.

ICD står for International Statistical Classification of Diseases and Related Health problems, på norsk: Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. I dag brukes versjon 10 av systemet, dvs ICD-10.

En av de store fordelene med å bruke slike standardiserte system, er utveksling av informasjon mellom ulike land. Flytter du f. eks til Italia, så vil legene der vite hva du lider av ut i fra koden(e) for diagnosen(e) du har.

Om ICPC-2

Som navnet sier brukes ICPC-2 i primærhelsetjenesten, dvs. av allmennpraktiserende leger.

Systemet er i all hovedsak bygget opp etter kroppens anatomi med en generell gruppe av allmenne og uspesifiserte lidelser i begynnelsen. Hver del er angitt med en bokstav og er delt inn i «symptomer og plager» eller «diagnoser og sykdommer».

Her er lenke til kode-oversikten på norsk.

I de tilfeller der det foreligger en diagnostisk test som allmennlegene kan utføre, kan hen finne en tilsvarende kode i systemet. Foreligger ikke en slik test, vil hen i mange tilfeller bare kunne bruke en av de generelle kodene.

Men hvor er så ME i systemet? Om man leter, vil man ikke finne verken ME, CFS eller tilsvarende som egen kode i systemet, men i beskrivelsen av kodene i systemet, står det for A04 – Slapphet/tretthet

A04 Slapphet/tretthet

Korttekst: Slapphet/tretthet

Inkl.: kronisk tretthet, postviral tretthet, tretthet, utmattelse, utslitthet

Ekskl.: jet lag A88, Søvnforstyrrelse P06, sykdomsfølelse A05, døsighet A29, utbrenthet, stress P29, utslitthet pga. varme A88

vurder: depresjon P76, hjertesvikt K77, hypotyreose T86, legemiddelbivirkning A85, nevrasteni P78, temporalisartritt K99

ICD-10:

Hovedref.: Uvelhet og tretthet R53

termer: Asteni INA R53, Generell tretthet R53, Kraftløshet R53, Kronisk tretthet R53, ME (myalgisk encefalomyelopati) G93.3, Myalgisk encefalomyelopati G93.3, Postviralt tretthetssyndrom G93.3, Postviralt utmattelsessyndrom G93.3, Slapphet R53, Svakhetsfølelse generell R53

alle ref.: G93.3, R53

Dette er det eneste stedet i ICPC-2 der det refereres til ME, så om fastlegen mener at du har ME, skal han bruke koden A04, men han kan også bruke koden om han mener du f. eks asteni, men IKKE om han mistenker at du er utbrent pga stress.

Om ICD-10

ICD-10 brukes av spesialisthelsetjenesten og er et mer omfattende system siden spesialister selvfølgelig har tilgang til et større utvalg av instrumenter og prøver.

ICD-10 klassifiserer sykdommer i 17 ulike sykdomsgrupper (kapittel A–P). Dessuten er det kapitler om medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik; symptomer, tegn og unormale medisinske funn; skader, årsaker til sykdommer og skader (kapittel Q–Y) samt et eget kapittel for å klassifisere faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten (kapittel Z).

Koden for ME i ICD-10 er

G93.3 Postviralt utmattelsessyndrom/Godartet myalgisk encefalomyelopati

(I den engelske versjonen: Post viral fatigue syndrom/benign Myalgic Encephalomyelitis, forklaring til navnene ses nedenfor).

Her står G for «Sykdommer i nervesystemet», tallene 90-99 referer til «Andre sykdommer og tilstander i nervesystemet», 93 betyr «andre hjertelidelser».

Myalgisk Encefalomyelitt (ME) ble foreslått som navn på en ny klinisk identitet i en lederartikkel i The Lancet i 1956.

Sykdommen kom med i ICD i versjon 8 i 1969 under nevrologi, og har vært plassert der siden.

Chronic fatigue syndrome (CFS) ble brukt som navn første gang i 1988, og er listet opp i et vedlegg som et alternativt navn på ME/PVUS.

Kronisk utmattelsessyndrom er også lagt inn som søkeord som gir treff på G93.3 og F48.0 i Helsedirektoratets on-line søkeverktøy

Det er pasienter som i stedet for G93.3 får koden F48.0 Nevrasteni.

I ICD-10 er det gitt en beskrivelse av nevrasteni der deler av beskrivelsen likner veldig mye på ME, men hovedvekten er lagt på «opplevelse av» og ikke at det «er slik det er». Det står også at det står G93.3 er en diagnose som skal ekskluderes før man vurderer F48.0 (Legg også merke til at Nevrasteni har en helt annen kode, P78, i ICPC).

F48.0 Nevrasteni

Betydelige kulturelle variasjoner forekommer i presentasjonen av denne lidelsen, og det finnes to hovedtyper med betydelig overlapping. Ved den ene typen er hovedkjennetegnet klager over økt trettbarhet etter psykiske anstrengelser, ofte forbundet med svekket arbeidsytelse eller mestringsevne i daglige gjøremål. Den psykiske tretthetstilstanden blir vanligvis beskrevet som en ubehagelig inntrengning av distraherende assosiasjoner eller minner, konsentrasjonsvansker og generelt ineffektiv tenkeevne.

Ved den andre hovedtypen ligger vekten på opplevelse av kroppslig eller fysisk svekkelse og utmatting etter den minste anstrengelse, ledsaget av opplevelse av verk eller smerter i musklene og manglende evne til å slappe av. Ved begge typer er også andre ubehagelige fysiske følelser vanlige; f.eks. svimmelhet, tensjonshodepine og usikkerhetsfølelse [asteni]. Bekymring over redusert psykisk og fysisk velvære, irritabilitet, anhedoni og vekslende, mindre grader av både depresjon og angst er vanlig. Søvnen er ofte forstyrret i innsovningsfasen og i midtfasen, men hypersomni kan også være fremtredende.

Bruk hvis mulig tilleggskode for å angi tidligere somatisk lidelse.

Inkl.:

  • tretthetssyndrom

Ekskl.:

  • asteni INA (R53)
  • Postviralt utmattelsessyndrom (G93.3)
  • psykasteni (F48.8)
  • utbrenthet (Z73.0)
  • uvelfølelse og tretthet (R53)

Link til kodene i ICD-10 (også til søkeverktøy for ICPC-2):

https://finnkode.ehelse.no/

ICD 11 kom i 2018. I skrivende stund er denne ennå ikke innarbeidet i Norge. ME er fremdeles under nevrologske lidelser, med kode 8E48, Postviral Fatigue syndrome.

Millionsmissing 2016 Stortinget

Litt mer om navn

Som noen sikkert har sett, startet navnet gitt til sykdommen i ICD-10 med godartet/benign.

De fleste som har ME, vil absolutt, og med god rett, hevde at sykdommen langt i fra er spesielt godartet.

Men betegnelsen henger ved fra «ME-tidenes morgen», lederartikkelen i The Lancet, 26. mai, 1956. Grunnen til at de foreslo navnet «benign myalgic encephalomyelitis» var flere epidemier med liknende prøveresultater som rettferdiggjorde ME-navnet og som de skrev «a relatively benign outcome». Her er uttrykte benign brukt i «medisinsk» forstand, tenk f. eks på forskjellen mellom å ha en godartet vs ondartet svulst.

Som de enda mer observante har fått med seg, er ikke navnet på norsk, encefalomyelopati, en direkte oversettelse av den engelske termen, encephalomyelitis.

Bakgrunnen for det er historisk.

Norge anerkjente sykdommen ME i 1995 etter iherdig kamp ledet av Ellen Piro. På grunn av at mange mente det ikke var noen vitenskapelig grunnlag for at det var en betennelse i hjernen og ryggmargen ved ME, noe som endelse «myelitt» antyder, vedtok ME-foreningens medisinske fagråd at navnet Myalgisk Encefalomyelopati var mer dekkende.  Encefalomyelopati  betyr sykdom eller skade i hjernen eller ryggmargen, noe det var vitenskapelig grunnlag for å hevde. Dermed ble dette navnet på ME i den norske versjonen av ICD-10.

Les mer om historien til ME her.