Anerkjennelse av PEM er sentralt for behandlingsutfall

Mange flere pasienter blir sykere av behandling på rehabiliteringssenter og sykehus hvor man ikke anerkjenner PEM. Dette er konklusjonen av en statistisk analyse av behandlingsutfall, gjort av Marjon Wormgoor i Vestfold regionlag og Sanne C Rodenburg ved universitetet i Utrecht. De har brukt svarene fra to surveyundersøkelser gjort av Vestfold regionlag. Undersøkelsene omfattet tilsammen 788 rehabiliteringsopphold, 86 sykehuskonsultasjoner, og 89 sykehusbehandlinger.

Formålet var å sammenlikne kvaliteten på tjenestene ME-pasienter som hadde mottatt i spesialisthelsetjenesten i Vestfold og i Telemark. En viktig konklusjon i rapporten som fulgte, var at tilbudet i Telemark var bedre enn i Vestfold, fordi de i stor grad anerkjenner betydningen av PEM. Blant annet så man at de institusjonene som ikke anerkjente PEM i Vestfold, valgte behandlingsformer som medfører risiko for forverring.

Wormgoor og Rodenburg har i artikkelen forsøkt å generalisere funnene fra Vestfold og Telemark, ved å flytte fokus fra regional tilknytning av tilbudet, til nettopp anerkjennelse/ ikke-anerkjennelse av PEM, og sett på hvor stor effekten på anerkjennelse av PEM er statistisk. For rehabiliteringsopphold og behandling på sykehus gikk risikoen for å få symptomforverring opp med henholdsvis 23, 1 og 22,8 prosentpoeng. Altså vil omtrent 23 flere pasienter per 100 bli iallefall midlertidig sykere av intervensjoner hvor PEM ikke er anerkjent av behandlerne.

Et annet interessant funn er hvor mange som opplever symptomforverring av behandlingen man blir tilbudt i spesialisthelsetjenesten uansett innfallsvinkel. Selv der man anerkjente PEM ble 40,1 prosent av pasientene sykere av rehabiliteringsopphold, og 22,4 prosent etter sykehusbehandling.