Nyhetsbrev 8 2024

Vi er i full gang igjen etter sommerferien, og det har skjedd mye siden sist, så dette blir et langt nyhetsbrev.

Arendalsuka gikk av stabelen i midten av August, og vi var som vanlig tilstede. Første artikkel fra MECOV-undersøkelsen ble publisert i sommer, og FUNCAP-skjemaet har fått egen nettside.

I sommer skjedde også høringen som skulle bestemme om noen var ansvarlige for at svært alvorlig ME-syke Maeve Boothby O’Neill døde, bare 27 år gammel. I den forbindelse har vi snakket med Elin Myklebust, som har vært ME-koordinator i Vestfold og helsefaglig rådgiver i ME-foreningen, og som kjenner godt til de situasjon de sykeste ME-pasientene i Norge opplever.

Noen av overskriftene om høringen om Maeve Boothby O'neills død fr alvorlig ME.

Høringen om Maeves dødsfall fikk bred mediedekning i Storbritannia

Forside rapport sykeste

ME-foreningens rapport fra 2017 om de sykeste ME-pasientene i Norge

Høringen om Mave Boothby O’Neills dødsfall

I slutten av juli startet høring om omstendighetene rundt fødsfallet til Maeve Boothby-O’Neill. Maeve hadde svært alvorlig ME, og var bare 27 år da hun døde. Høringen gikk over 9 dager, og 18 personer vitnet. Høringen varte i ni dager, og konkluderte at Maeve døde av naturlige årsaker på grunn av svært alvorlig ME. Konklusjonen påpekte mange mangler og feil i måten Maeve hadde blitt behandlet, men var ikke enig i at det var gjort et brudd på menneskerettighetene. Britiske ME Association har lagt ut vitnemålene fra Maeves lege og foreldre. Reaksjonene på kjennelsen er delte, og mange pasienter har gitt uttrykk for at de hadde håpet at noen skulle bli stilt til ansvar.

ME-foreningen har snakket med vår tidligere helsefaglige rådgiver, Elin Myklebust, både om Maeves tilfelle, og om hvordan situasjonen er for de mest alvorlig syke i Norge. Elin har mye erfaring med de sykeste pasientene, både fra foreningen og som tidligere ME-koordinator i Vestfold. «Det er hjerteskjærende og skammelig» sier hun. «Jeg kjenner jo dessverre igjen mye i denne saken. Den manglende oppfølgingen hjemme av de som ikke kan dra til sykehuset, for eksempel.

Fastlegene er gode, men de blir stående alene. De har kanskje én alvorlig ME-syk pasient, så de får heller ikke mengdetrening.

– Jeg opplever at det er ganske tilfeldig om det løser seg på en god måte.

Hun sier at fastlegen og andre helsepersonell mangler et sted som har kompetanse på oppfølging og pleie av de sykeste, og der de kan henvende seg.

– Jeg jakta på noen som var eksperter, du kan ikke bla opp i en bok. Det er vanskelig og komplekst. Det er så viktig å lytte til de pårørende, og de som har vært sammen med dem hele tiden. Ellers går man glipp av mye gull, sier hun, og påpeker at pårørende også ofte står igjen med alt for stort ansvar for svært syke personer.

– De som står på aller mest er de pårørende. De er advokat, sykepleier… Systemet fanger det ikke opp, du står veldig alene.

Likevel opplever Myklebust at det er mange i helse-Norge som ønsker å gjøre det de kan for ME-syke, hvis de får mulighet til det.

– Da jeg jobbet som ME-sykepleier opplevde jeg at det var mulig å hjelpe. Vi fikk komme på sykehjem og lære opp de ansatte. Det er vilje til å bidra, men de vet ikke hvor de skal hente kompetansen.

En spørreundersøkelse i ME-foreningens regi fant at mange alvorlig ME-syke sa fra seg kommunale tjenester fordi «hjelpen» ikke var tilpasset behovene, og gjorde vondt verre.

– Vi må bruke BPA mer, så det blir færre personer rundt pasienten. sier Myklebust. Pasientene velger bort hjemmesykepleien. 30 prosent rapporter at de har blitt dårligere av å ha det.

Hun legger til:

– Vi trenger ambulante team i kommunene, og i spesialisthelsetjenestene. Man kan bruke de som allerede er i kreft og ALS, de har omtrent samme funksjonsnivå. Det som er kjempeviktig er at det er en  individtilpasset utredning. De veldig syke burde utredes i hjemmet. Vi fikk det til i Vestfold, men det var bare basert på goodwill, ikke protokoll.

Det er også stort behov for pleieplasser tilrettelagt for de sykeste. Det finnes ingen kommunale plasser i Norge, men den diakonale stiftelsen Røysumtunet har 12 plasser. ME-foreningen er rådgivere her, og arbeider for at tilbudet skal utvikle seg og bli stadig bedre. Dessverre ser vi at kommunene ikke vil betale for plasser, og at mange ME-syke må betale selv.

Høringen om Maeves dødsfall har fått stor oppmerksomhet i Storbritannia, og har blitt dekket av alle de største avisene, se lenker under. Også mange ME-syke har fulgt med, og mange har uttrykt skuffelse over at ingen ble stilt til ansvar. Vi håper at denne utrolig tragiske saken kan bidra til større oppmerksomhet rund alvorlig eller svært alvorlig ME, og bidra til bedre hjelp og pleie, både på sykehus og i hjemmet.

BBC

The Guardian

ME-syke Sissel Sunde har på sin blogg Life with ME by Sissel, skrevet flere oppsummeringer med lenker til de aller fleste artiklene og innleggene som er skrevet i britisk presse. Her er den første.

ME-foreningen på Arendalsuka

ME-foreningen sentralt, Vest-Agder og Aust-Agder regionlag samarbeidet også i år om å delta på Arendalsuka. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), der ME-foreningen er medlem, hadde stand, og ME-foreningen fikk låne standen noen timer. ME-foreningen hadde også sitt eget arrangement torsdag ettermiddag, med tema «Veien fram til uførhet–hva må til for at ME-syke skal få rettferdig behandling i Nav?» Nav tvinger ME-syke gjennom uvirksomme og potensielt skadelige behandlinger, og forventer at de gjennomfører arbeidstrening selv når det er svært tydelig at dette bare vil gjøre et alvorlig sykt menneske enda sykere.

Det var en kort innledning med materiale fra ME-foreningens spørreundersøkelser om Nav, etterfulgt av en paneldebatt. Vi fikk dessverre ikke noen fra nav til å delta i debatten, så fokus var på konstruktive ideer for å bedre forholdene. Opptaket fra konferansen kan ses under. En PDF av presentasjonen kan ses her.

ME-foreningens helsefaglige rådgiver, Nina Røstad, innleder ME-foreningens arrangement på Arendalsuka

Journalistens dekning av Morgenbladets beklagelse

Morgenbladet innrømmer manglende faktasjekk

I 2022 publiserte Morgenbladet en lengre artikkel hvor de skrev at et ME-seminar i Oslo, med fokus på en biopsykososial forståelse av ME, hadde gjort det nødvendig for politiet å være i beredskap på grunn av «ME-aktivister». Morgenbladet innrømmer nå at de ikke gjorde tilstrekkelig faktasjekk, og at påstandene om politiberedskap var grunnløse. Innrømmelsen fra Morgenbladet kommer etter at Nina Steinkopf ba om innsyn hos bl.a. politiet, som avkreftet påstanden.

Det er bra at det kommer en beklagelse fra avisen, men det er alt for sent, og artikkelen har gjort stor skade når det gjelder hvordan ME-syke oppfattes. Ninas blogg om saken kan du lese her.

Klassekampens intervju med assisterende generalsekretær, Trude Schei

Mann med løpeseddel Bjørn Wold

Prosjektleder Bjørn Getz Wold.

Første artikkel fra MECOV er publisert

I 2021 ble undersøkelsen, som er grunnlaget for prosjektet MECOV,   inn svar fra over 3000 personer med ME, Long Covid og andre utmattelsesdiagnoser, om deres helsetilstand, erfaring med sykdommen, og gjennomgåtte behandlinger.

Nå har prosjektleder Bjørn Getz Wold fått publisert den første artikkelen som har kommet ut av datamaterialet i det medisinske tidsskriftet Fatigue: Biomedicine, Health & Behavior.

I  “Symptom-based survey diagnoses may serve to identify more homogenous sub-groups of fatigue and postviral diseases” konkluder han at spørreundersøkelser med DSQ symptom questionnaire kan brukes til å velge ut mer homogene pasientgrupper. Det kan være relevant både for å få mer målrettet medisinsk forskning, og som diagnosesupplement, for bedre tilpassede behandlingløp for pasientene.

MECOV er et samarbeid med Norges ME-forening, og er gjennomført med støtte av Stiftelsen DAM. I høst kommer det også ut en mer omfattende rapport.

Oppfølgingsstudie viser at immunmodulerende midler kan brukes i behandling av ME

Teamet på Haukeland har undersøkt funksjonsnivået til pasientene som var med i deres studier av de immunmodulerende midlene Rituximab og Cyclofosfamid, både 18 måneder og 6 år,  etter de kliniske forsøkene fant sted. Resultatene ble i sommer publisert, og ligger åpent tilgjengelig, i tidsskriftet PLOS ONE

Ca 75 prosent av deltakerne fra Rituximab- og 95 prosent av deltakerne fra Cyclofosfamid-forsøket deltok i oppfølgingsstudien.

På en relativt stor undergruppe pasienter ser medisinen Cyclofosfamid ut til å styre sykdomsforløpet i en veldig mye heldigere retning.

Så mange som 44 prosent av deltakerne i Cyclofosfamidstudien skårer etter 6 år, mer enn 70 på funksjonsskjemaet. 17 prosent skårer faktisk over 90, som er i normalområdet. Begge deler over dobbelt så mange, som i placebogruppen. Det er også nesten tre ganger så mange i placebogruppa som Cyclofosfamidgruppa som har hatt et funksjonsfall på 20 eller mer.

Dessverre er dette også den medisinen med sterkest potensielle bivirkninger, og vil derfor ikke brukes til behandling. Derfor har Haukelandteamet fortsatt letingen blant immunmodulerende midler, og nylig gjennomført forsøk med medisinen Daratumumab.

Ingrid Gurvin Rekeland

Førsteforfatter, Ingrid Gurvin Rekeland. Artikkelen er en av 5 artikler, alle om ME, som inngår i hennes doktorgrad.

Infografikk om FUNCAP, som illustrerer hvorfor det er viktig å ikke spørre om en pasient med PEM "kan", og heller spørre om konsekvens av aktivitet.

Click here to add your own text

Ny nettside for FUNCAP-skjemaet.

FUNCAP er et nytt skjema for å kartlegge funksjonskapasitet hos pasienter med PEM. Skjemaet spør ikke om man «kan» gjøre en aktivitet (for hva betyr «kan»? Kan, men kollapser etterpå, eller «kan, uten problemer?»), men hva som er konsekvensen av å gjøre aktiviteten. Skjemaet er utviklet med hjelp av tusenvis av pasienter, både i Norge og utlandet.

FUNCAP kan brukes både ved diagnose og oppfølging, og i forbindelse med søknader om hjelp eller ytelser. Det finnes også en kortversjon for bruk i forskning.

Nå har det kommet en ny nettside for FUNCAP, der man kan laste ned skjemaet på norsk eller engelsk. Siden vil utvides med flere språk etter hvert.

FUNCAP brukes også av appen Visible, og det finnes en nettbasert versjon, der man kan lagre svarene sine til en PDF.

Kunnskapsdepartementet svarer på ME-foreningens resolusjon fra landsmøtet i 2024

På ME-foreningens landsmøte i mai 2024 ble det fattet en resolusjon der ME-foreningen ber om bedre tilrettelegging for elever med ME. Nå har Kunnskapsdepartementet svart. I svaret sier de bl.a. ved å vise til hvilke rettigheter barn har til individuell tilrettelegging. Det er vel og bra, men tilrettelegging for ME krever kunnskap om sykdommen. Svaret adresserer heller ikke foreningens bekymringer over at barn med høyt skolefravær på grunn av sykdom opplever at det sendes bekymringsmeldinger til barnevernet.

ME-konferansen i Stavanger 2025

  1. og 8. mai arrangeres det en stor ME-konferanse i Stavanger, i regi av Rogaland fylkeslag. I løpet av sommeren har foredragsholderne blitt presentert. Det er imponerende liste, og dette ser ut til å kunne bli en av de mest spennende konferansene i år. Så langt har de presentert David Systrom, Rob Wüst, David Putrino, Carmen Scheibenbogen, Kristian Sommerfelt, Michelle Bull, Brian Hughes, Øystein Fluge, Trude Schei og Anniken Sommerfelt. Ola Didrik Saugstad skal være konfransier. Se Rogaland fylkeslags Facbookside for mer informasjon.

Ikke medlem i ME-foreningen? Meld deg inn for å støtte arbeidet vårt for ME-syke i Norge. Medlemsfordelene kan du lese om her.

ME logo standard