Elin Myklebust i ny prosjektmedarbeider-stilling

Tidligere rådgiver i foreningen

Mange kjenner henne fra før da hun jobbet som rådgiver for ME-foreningen. Hun er utdannet sykepleier og har også jobbet som ME-koordinator/fagkonsulent på lærings- og mestringssenteret, Sykehuset i Vestfold i fem år. Før dette jobbet hun som rådgiver i Kreftforeningen i fire år.

Elin har med andre både lang erfaring og mye kunnskap om ME, i tillegg til å allerede være godt kjent med ME-foreningens fylkeslag.

Vi ønsker Elin hjertelig velkommen tilbake til ME-foreningen og gleder oss til å samarbeide med henne igjen. I anledningen at Elin nå trer inn i denne nye stillingen, har Rogaland fylkeslag fått laget et lite intervju med henne om arbeidet rettet mot skoleprosjektet.

Sist vi hørte fra deg, var du på vei til å flytte til Spania. Nå er du tilbake igjen i Norge og vi er så glade for å se deg tilbake også i ME-foreningen. Hva har skjedd siden sist?

Korona satte en stopper for mange drømmer og planer, inkludert mine. I stedet for å fullføre Spania-oppholdet valgte familien min og jeg å reise hjem.

Jeg har siden mars jobbet som sykepleier ulike steder der det har vært behov. Det har vært fint og lærerikt, og jeg kommer til å kombinere jobben i ME-foreningen med å jobbe som sykepleier. Jeg har fortsatt god kontakt med ME-feltet, både med fagpersoner, pasienter og pårørende.

Kunnskap og tilrettelegging kan gjøre stor forskjell

Hva var det som gjorde at du hadde lyst til å jobbe med skoleprosjektet?

Kunnskap om tilrettelegging av undervisning for ME-syke i skolen kan utgjøre en stor forskjell. Det er det som kan bli avgjørende for at en ME-syk klarer å gjennomføre skolen. Det har vi sett mange eksempler på.

Jeg har fått mange historier om den ene læreren som forstod og tilrettela, og som gjorde at eleven klarte å fullføre. Håpet og ønsket er en implementering av denne kunnskapen i skolen, slik at en ikke er avhengig av “den ene” som forstod. Denne kunnskapen må gjøres tilgjengelig for alle lærere/skoler.

Det er også like viktig med tilrettelegging for de som ikke klarer å fullføre. Men kanskje de klarer noe? Det er hverken lærernes eller elevens feil hvis det ikke fungerer. Dette er en viktig erkjennelse og ved det så anerkjenner man også kompleksiteten ved ME. Det er mange muligheter allikevel.

Har du rukket å få tenkt litt rundt pandemien og mulige utfordringer og løsninger for gjennomføring av kurs?

Covid-19 gjør at en må tenke annerledes med hvordan vi skal jobbe med skoleprosjektet. Jeg håper fortsatt på gode fysiske møter rundt om i landet ved å følge smittevernsrutiner. Men jeg tenker at her må vi også ha ulike alternativer i form av webinarer, Zoom-møter, Teams mm.

Base i Tønsberg med hjemmekontor

Hvor kommer du til å ha base og jobbe ut fra?

Jeg vil ha base/hjemmekontor i Tønsberg. Men håper på å få reise rundt til fylkeslag i ME-foreningen og på møter. Jeg håper også å få jobbe noen dager på hovedkontoret i Oslo, og i Stavanger hos fylkeslaget i Rogaland. Det er viktig med kolleger og få holde hverandre oppdatert, selv om mye av kommunikasjonen vil bli på telefon, Zoom og e-post.

Hvordan ser du frem til å jobbe sammen med fylkeslagene?

Det er mange verdifulle ressurser i fylkeslagene rundt om i landet. Mange av dem kjenner jeg til fra før. Det blir viktig for meg å høre på hva de ønsker seg fra meg. Hva kan jeg bidra med? Hva ønsker de seg med skoleprosjektet i sitt fylke? Det blir det første jeg ønsker å få oversikt på.

Hva tror du er viktige kriterier for å få spredt kunnskapen ytterligere ut i skolene?

Det blir å fortsette den gode jobben Rogaland fylkeslag har gjort, blant annet med nettsider. Det er en viktig ressurs for skolene. Her kan de melde interesse og lese om prosjektet. Det blir også viktig å lytte til hva skolene selv tenker om møteform og muligheter. Min erfaring er at skolene selv ønsker denne kompetansehevingen, derfor må vi sammen finne de beste muligheter for dem å oppnå dette.