Det hender stadig oftere at langvarig eller kronisk syke mennesker i Norge står helt uten økonomisk bistand.
Dette er vanskelig å tro for alle som ikke er i den situasjonen, vi er jo vant til å stole på at Norge har gode velferdsordninger når sykdom rammer – slik er det ikke lenger!

Endringene i Folketrygdloven som gjelder arbeidsavklaringspenger (AAP) som ble innført i 2018 slår svært uheldig ut for personer med langvarig eller kronisk sykdom. Perioden man kan motta AAP ble redusert fra fire til tre år, det ble samtidig innført en karensperiode på 52 uker før AAP kan søkes på ny. Målet var at alle skal avklares enten til arbeid eller til ufør innen tre år er gått, det er jo en god tanke.

For mange er veien gjennom utredning, diagnostisering, behandling, arbeidsutprøving og vurdering av arbeidsevnen så lang at den ikke er avsluttet innen tre år. Allikevel får man ikke innvilget forlengelse av AAP.

Det finnes sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling for. Eller man responderer kanskje ikke tilstrekkelig på tilgjengelig behandling. Da bør man vel få innvilget en uførpensjon? Nei, det er ikke helt enkelt det heller. For å bli regnet som varig ufør må man kunne sannsynliggjøre at sykdommen er varig, og varighetsbegrepet er satt til 7 år eller mer.

Altså finnes det et gap på 3 år hvor man kan risikere å bli henvist til sosialkontoret eller privat forsørging.

Både Arbeiderpartiet og SV har kommet med hvert sitt lovendringsforslag som skal til votering i Stortinget 23. mai. Da passer det fint å demonstrere dagen før.

ME-foreningen håper på stor oppslutning om demonstrasjonene i Oslo eller Sandnes!

Oslo:
https://www.facebook.com/events/1653057251506759/

Sandnes:
https://www.facebook.com/events/757986011251180/