En mulig biomarkør for ME?

Stanford universitet i USA slapp for et par dager siden nyheten om at Ron Davis og hans team har publisert en studie der de har testet en mulig biomarkør for ME.

I dag er ME en diagnose som stilles på grunnlag av et distinkt og gjenkjennelig symptombilde og fravær av andre sykdommer som forårsaker lignende symptomer. Man har ikke hatt en test – en biomarkør – som kunne påvise sykdommen, eller som kunne utelukke den. Fraværet av en biomarkør har gjort at diagnosesetting kan være vanskelig, og det har vært en stor utfordring for forskningen på ME, både når det gjelder å inkludere pasienter i studier og å måle effekt av behandling. Mangelen på biomarkør har også bidratt til at mange har tvilt på at ME eksisterer i det hele tatt.

Studien fra Stanford har brukt en liten «nanoneedle» til å måle endringer i elektriske signaler i cellene, i dette tilfellet immunceller i plasma. Cellene ble stresset ved at det ble tilført salt, og celler fra ME-syke oppførte seg forskjellig fra celler fra friske kontrollpersoner. De fant at de kunne skille ME-syke fra kontrollene med 100 % nøyaktighet. Studien er liten, med 20 ME-syke og 20 friske kontrollpersoner, og den må repliseres i større grupper før den kan tas i bruk. Resultatene er likevel svært lovende.

Nanoneedlen kan også brukes til å se på effekt av medisiner på cellene, og Ron Davis forteller at de allerede har testet flere ulike medikamenter, alle allerede godkjent som legemidler for andre sykdommer.

Studien var finansiert av Open Medicine Foundation.

Nyheten har fått stor oppmerksomhet i pressen, og vi har samlet en del lenker på denne siden.