En prat med årets ME-ildsjel, Anne-Marit Landsverk
– Det er veldig godt å drive ME-forening her i Telemark. Vi har fått til en hel masse, og det er takket være alle bidragsyterne som er villige til å bli med på ting. Det, og et uredd styre, sier Anne-Marit Landsverk (56).
Anne Marit Landsverk (56) er styreleder i Telemark regionlag, og årets ildsjel i Norges ME-forening. Gode medhjelpere, en uredd holdning og husdyrhygge er sentralt både for å håndtere ME-sykdommen og for å lykkes med å drive pasientforening, tror hun.
Anne-Marit, som tidligere i desember fikk utmerkelsen årets ME-ildsjel, har mottatt mange lovord fra både egne regionlagsmedlemmer og helsevesen. Hun vil gjerne skryte av sitt eget styre, og innrømmer at hun er stolt over det de har fått til.
– Akkurat i år har vi havnet litt i grøfta, på grunn av pandemien. Vi savnet landsmøtet og alt rundt det. Men vi er jo stolte over det vi har fått til av nybrottsarbeid i regionen de siste årene. Det har bidratt til at vi også kan planlegge litt stort i fremtiden, sier hun.
Husdyr og glemsomhet
Hjemme i huset på Bølehøgda i Skien bor Anne-Marit sammen med mann og hund, i tillegg til 15 kaklende høner i hagen. De tre barna har i tur og orden flyttet hjemmefra.
– Husdyrhold er en fin geskjeft for å håndtere en sykdom der man i stor grad må holde seg hjemme. Og hunden er min faste turkamerat, forteller Anne-Marit.
Hun ble først syk med ME tilbake i 1999, for over 20 år siden. Ett av barna har også ME.
Det tar et lite sekund å komme på hvor lenge det faktisk har gått siden diagnosen.
– Det finnes noen få fordeler med ME – man blir så glemsk at man ikke husker de dårlige dagene. Antall år jeg har hatt sykdommen, det kan også være fint å glemme av og til, sier hun.
Anne Marit Landsverk:
- 56 år
- ME-syk siden 1999
- Styreleder i ME-foreningen i Telemark
- Gift, tre barn
- Bosatt i Skien
Generalsekretær i ME-foreningen, Olav Osland, deler ut prisen for årets ME-ildsjel til Anne-Marit Landsverk.
Hjernetåke
Da regionlaget nominerte Anne-Marit til ildsjel-prisen, vektla de blant annet hennes gjennomføringsevne, og både evnen til å prioritere og til å styre og delegere.
– Jeg prøver alltid å oppfordre til aktivitet. Å opprette små grupper lokalt der man bor er til stor hjelp for de syke, som må tilbringe så mye tid alene. Selv hadde jeg vært dårlig i 10 år før jeg fikk vite at det fantes en forening i Telemark for ME, som drev med akkurat dette.
Oversikten og gjennomføringsevnen kommer ikke alltid automatisk, kan hun fortelle. Hjernetåke krever ofte sitt.
– Jeg har en perm med alle relevante dokumenter i forbindelse med foreningsarbeidet her i Telemark. Når jeg åpner den er det av og til som å åpne en pakke: Innholdet kommer som en stor overraskelse, sier hun spøkefullt.
– Det går i både gule lapper og syvende sanser. Fortsatt er det mye som går i glemmeboka. Det er ikke akkurat noen fordel når det kommer til å drive en pasientforening.
Lokale ambisjoner
Til våren har regionlaget i Telemark en rekke ambisjoner. Mye avhenger av hvordan samfunnet ser ut om noen måneder, og om tiltakene frem til da fungerer etter hensikten.
– Sykehuset i Telemark har allerede planlagt to mestringskurs til våren, da det første ble fylt opp med en gang. Foruten vårt bidrag der, har jeg et ønske om å få til en liten turné rundt om i fylket, for å møte folk og holde ME-relaterte foredrag. Vi drømmer også om lage et nytt emnekurs for leger, siden det første ble så godt mottatt, sier Anne-Marit.
På spørsmål om hun har noen gode råd til andre lokallag, trekker hun frem to ting: Å samle gode mennesker rundt seg, og å være uredd.
– Man må ha mennesker rundt seg i styret og forening som ønsker å få til ting, og trekker i samme retning. De du samler rundt deg, de er du avhengig av. Vi har et harmonisk styre, uten særlig konflikt, som gjør at vi kan jobbe for samme mål. Jeg føler vi er heldige der, sier Anne-Marit.
– Vi har heller ikke vært redde for å presentere oss nettopp som ME-syke når vi har opprettet kontakter og utviklet samarbeid med folk. Den uredde holdningen tror jeg har litt av æren for det vi har fått til.
