Gjestebloggen: Dine dager

Alle årene du har ligget,
Jeg vet hvor tøft det er.
All frykten som blir trigget,
Jeg vet hvor skremmende det er

Fortvilelsen over å måtte bytte
ut «Jeg vil» med «jeg bør».
Alt det du har så lyst til –
Jeg vet hvor vondt det gjør.

Og det å ikke vite
Hvor lenge dette skal pågå,
Er det snakk om uker eller år?
Jeg vet at det gnager frem sår

Men sommeren er på vei,
Og nå kan den ikke stoppes
Trærne bærer bevis på
Utspringende knopper

De tvinger seg langsomt frem,
Det går ikke an å snu
De vil folde seg gradvis ut,
Akkurat som du

For dine dager skal komme
Hvor du også får folde deg ut
En knopp som ikke kan stagges
På sin vei mot nye former

Ja, dine dager skal komme,
Hvor solen varmer deg opp
Og gresset lar deg sitte
Og hvile din myke kropp

Dine dager skal komme,
Med musikk og krefter og sang
Med hud som berører din
Og latter dagen lang

For din dag skal virkelig komme
Når du igjen kan puste fritt.
Og duften av mose og furu
Siver inn og sier sitt

Ja, dine dager skal komme,
Hvor du ser tilbake på
denne tøffe tiden og tenker:
sånn har jeg det ikke nå!

Tekst: Ragnhild Eline Hoen
Kirsebærblomster
Kirsebærblomster
Kirsebærblomster

Om gjestebloggen:

Meninger  som kommer fram i innlegg på ME-foreningens Gjesteblogg er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis ME-foreningens syn.

Har du et innlegg du mener kunne passe på Gjestebloggen? Send innlegg om hvordan det er å leve med ME (men ikke om behandlinger/terapier eller medisiner) til post @ ME-foreningen og merk det «gjesteblogg». Vi garanterer å lese alt, men ikke at alt blir tatt inn.