Gjestebloggen: Håp eller håpløst
“Tenk positivt så går det bra”. “Tenk at du snart er frisk så blir alt lettere”!
Hvor lenge er det jeg skal tenke positivt? Når er det alt skal bli bra. Jeg har tenkt positivt i flere år nå, men jeg våkner hver dag til den samme situasjonen. Jeg er syk og min hverdag må legges opp etter det. Tenker jeg for lite positivt om alt ikke er bra?
Jeg har tro på at jeg en dag skal bli frisk. Men min fastlege sier at jeg må beregne at jeg ikke blir frisk. Og NAV sier jeg er for syk til å jobbe. De vil jeg skal søke ufør. Og likevel sier du at jeg skal tenke at jeg snart er frisk? Når spesialistene sier ME er en kronisk sykdom, skal jeg da tro noe annet?
Og hva er det som blir så mye lettere om jeg tenker rett? Vil mine utbetalinger fra NAV øke? Vil det bli lettere å takle skuffelsen fra min familie når jeg gang på gang må være hjemme når noe gøy skal skje. Vil det ugjorte husarbeid og sårt tiltrengte oppussing i hjemmet plutselig være gjort, og av hvem?
Her prøver jeg å godta min situasjon. Jeg prøver å innse hvilke begrensninger min ME har for livet mitt. Jeg skjønner at du mener det godt når du prøver å trøste ved å be meg tenke positivt. Jeg skal fortsette å tenke positivt, og jeg har fortsatt håp og drømmer for fremtiden.
Men et lite øyeblikk må jeg få lov å ta inn over meg. At jeg er kronisk syk. At mine begrensninger ikke forsvinner samme hvor positivt jeg tenker. Et lite øyeblikk må jeg få sørge over det tapte. Et lite øyeblikk må jeg få skrike ut min fortvilelse. Et øyeblikk går livet mitt i svart.
Så skal jeg atter gå tilbake til å lete etter lyspunkter. Så skal jeg sette min lit til forskere at de skal finne en kur som gjør meg frisk igjen. Jeg skal være tålmodig i min hverdag. Jeg skal være taknemlig for det som er bra i mitt liv.
Men det vil komme dager der livet mitt igjen går i svart. Når det er helt slutt på min tålmodighet. Når jeg ikke har krefter til å kjempe lenger. Når motgangen har vært større enn jeg takler. Gi meg tid til å sørge. Jeg trenger en pause fra min positive tenkning. Ikke fortvil, jeg er snart tilbake på rett spor igjen. Bare gi meg litt tid❤️
Tekst: Geir Berge
Meninger som kommer fram i innlegg på ME-foreningens Gjesteblogg er forfatterens egne, og reflekterer ikke nødvendigvis ME-foreningens syn.
Har du et innlegg du mener kunne passe på Gjestebloggen? Send innlegg om hvordan det er å leve med ME (men ikke om behandlinger/terapier eller medisiner) til post @ ME-foreningen og merk det «gjesteblogg». Vi garanterer å lese alt, men ikke at alt blir tatt inn.