Innspill til Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), Prop. 57 L (2022–2023) frå Norges ME-forening

Norges ME-forening ser positivt på mange av de endringene den nye opplæringsloven legger opp til, men vi har noen merknader og bekymringer:

Forsvarlighet:

Vi ser ikkje at prinsippet om forsvarlighet er tatt inn i den nye loven og viser til punkt 11.4.7: Om lag 70 høyringsinstansar har uttalt seg om temaet. Om lag halvparten av dei meiner det bør lovfestast eit forsvarlegkrav i opplæringslova. Av dei som er imot å lovfeste eit forsvarlegkrav iopplæringslova, utgjer KS, kommunar og fylkeskommunar ein stor del.

Blant dei som ønskjer eit lovfesta forsvarlegkrav, er Barneombodet, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og fleire andre organisasjonar, statsforvaltarembete og enkelte kommunar. Mange av dei viser til at eit lovfesta forsvarlegkrav vil bidra til å fjerne tvil om at det gjeld nokre minstekrav. Dei viser til at det ikkje er mogleg å detaljregulere korleis ein skal jobbe med opplæringa til kvar enkelt elev eller elevgruppe, og at med eit slikt krav kan eleven eller foreldre vise til at opplæringa skal vere forsvarleg. Mange viser også til at forsvarlegkravet er lovfesta i fleire andre sentrale velferdslover, og at lovreguleringa ikkje bør vere annleis på opplæringsfeltet.

Norges ME-foreining mener fortsatt:

Det bør lovfestes et krav om forsvarlighet i opplæringsloven. Enkelte forsøk på tilpasninger for ME-syke er ofte langt over grensen for hva elever med ME kan klare, og da er det greit å få slått fast at dette vil komme under lov om forsvarlighet.

Bestemmelsen om tilpasset opplæring må stå i lovens kapittel 1

Det er positivt at begrepet «tilpasset opplæring» består. Dagens bestemmelse om tilpasset opplæring er imidlertid plassert helt innledningsvis i opplæringsloven, noe som signaliserer at bestemmelsen er svært viktig og legger overordnede føringer for hele loven. FFO ber komiteen om å legge inn en bestemmelse om tilpasset opplæring i lovens kapittel 1.

Dagens ordlyd i § 5-4 første avsnitt må bestå

Norges ME-forening mener at den foreslåtte ordlyden i § 11-7 andre avsnitt er uheldig og må endres. Det foreslås at den sakkyndige vurderingen kan fravikes dersom eleven kan få tilfredsstillende opplæring «på ein annan måte» i motsetning til dagens formulering der grunngivelsen skal vise hvorfor kommunen mener eleven får et opplæringstilbud som oppfyller retten etter § 5-1. Skolen bør kun ha adgang til å fravike sakkyndige vurderinger der det gir eleven et bedre opplæringstilbud. Foreslåtte formulering er egnet til å gi skolen en hjemmel til å se bort fra velbegrunnede faglige råd fra PPT, og på den måten kan eleven risikere et dårligere opplæringstilbud på grunn av økonomiske hensyn eller andre forhold på skolen. Dagens ordlyd i § 5-4 første avsnitt må derfor bestå.

FFO foreslår at formuleringen om at eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør undersøkelsene som er nødvendig for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning i dagens § 5-4 første avsnitt må videreføres i § 11-7.

Individuelt tilrettelagt opplæring må gjennomføres av kvalifiserte fagpersoner

Norges ME-forening har i mange år uttrykt bekymring for at en stor andel av spesialundervisningen tilbys av ufaglærte assistenter og lærere uten egnet utdanning. Norges ME-forening var derfor veldig positiv til utvalgets forslag om å stramme inn bruken av assistenter i opplæringen. Dette er et sentralt virkemiddel for å sikre at kvaliteten i spesialundervisningen blir bedre. Det er også i tråd med CRPD-komiteens anbefaling om å sikre at undervisning gjennomføres av kvalifiserte fagfolk.

Men Norges ME-forening uttrykker stor bekymring over utformingen av § 11-9 tredje avsnitt. Vi er redde for at § 11-9 første og andre avsnitt vil ha liten praktisk betydning, så lenge tredje avsnitt blir stående. Vi foreslår i likhet med Barneombudet en alternativ bestemmelse som er lik utvalgets forslag, men der det i tillegg presiseres at unntaket gjelder begge kompetansekravene.

§ 11-9 Kompetansekrav for den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring

Den som skal gi individuelt tilrettelagd opplæring, må oppfylle kompetansekrava for å bli tilsett i lærarstilling, jf. § 17-3, og krava om relevant kompetanse i faget det skal undervisast i, jf. § 17-4.

I vedtak om individuelt tilrettelagd opplæring kan det gjerast unntak frå kompetansekrava i § 17-3 og/eller § 17-4 dersom det vil gi eleven betre opplæring. Slike unntak kan berre gjerast dersom opplæringa skal givast av personar med ei universitets- eller høgskoleutdanning som gjer dei særleg eigna til å vareta behova til eleven.

Uten denne endringen er vi redde for at vi i realiteten er like langt når det gjelder bruken av ufaglærte assistenter og lærere uten egnet utdanning i individuelt tilrettelagt opplæring. Vi kan heller ikke se at tredje avsnitt er i tråd med opplæringslovsutvalgets forslag. Vi viser til uttalelse fra utvalget: «Det skal komme klart frem i loven at unntaket bare gjelder bruk av personer som har en kompetanse som i større grad kan ivareta elevens særlige behov, enn en person som oppfyller de ordinære kompetansekravene for å kunne undervise i faget.».

Vi vil ellers presisere at før unntak fra kompetansereglene brukes, må kommuner og fylkeskommuner ha gjort det som rimelig kan forventes for å innhente nødvendig kompetanse. Om spesialpedagogisk kompetanse mangler i kommunen, må kommunen inngå samarbeid med andre kommuner om dette, slik at den er tilgjengelig. FFO vet at dette kan være utfordrende i distriktene, og særlig i små kommuner i nord. Det må inngå i kompetanseløftet for inkludering og spesialpedagogisk kompetanse (jf stortingsmelding 6 Tett på!) å sikre dette, enten gjennom kompetansesenter som dekker flere kommuner eller en region, eller gjennom ambulante team.

Bevare dagens håndhevingsordning i skolemiljøsaker der statsforvalter kan vedta tiltak

Norges ME-forening er i all hovedsak enig i kapittelet som omhandler skolemiljø, men vi har en sentral bekymring knyttet til forslaget om å begrense statsforvalterens kompetanse til å fastsette tiltak i håndhevingsordningen. Forslaget i § 12-6 fjerde avsnitt representerer en vesentlig svekkelse av barns rettsvern og er et klart tilbakeskritt. Det samsvarer heller ikke med hensikten bak håndhevingsordningen. I den gamle ordningen var det et problem at statsforvalteren var tilbakeholden med å fastsette tiltak. Det medførte saker der eleven fikk medhold i en klage, men skolen ikke igangsatte nødvendige eller hensiktsmessige tiltak. FFO anbefaler at dagens § 9 A-4 fjerde avsnitt første punktum består.

Lovfeste hjemmel til å ilegge sanksjoner ved brudd på individuelt tilrettelagt opplæring

Statsforvalterne mangler tilstrekkelige virkemidler for å sikre elevens rett til individuelt tilrettelagt opplæring. Norges ME-forening ber komiteen om å lovfeste en hjemmel til å ilegge skoleeiere sanksjoner ved alvorlige eller gjentatte brudd på elevens rett til individuelt tilrettelagt opplæring, tilsvarende de sanksjonsmulighetene man har innført ved brudd på et godt psykososialt miljø. FFOs rettighetssenter kjenner til flere tilfeller der elever står uten et opplæringstilbud, og dermed lider læringstap over flere år på grunn av at skolen ikke følger opp vedtaket. Ofte er dette begrunnet i syk assistent og manglende ressurser til å sette inn ny.

Deltakelse i felleskap tross fravær

Det må jobbes for mest mulig inkluderende opplæring, også i fjernundervisningen. I vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring skal det fastsettes hvordan slik opplæring skal organiseres. Hvordan individuelt tilrettelagt opplæring skal organiseres der opplæringen ellers foregår som fjernundervisning, må framgå av vedtaket. Det må på samme måte som for øvrig opplæring sikres god medvirkning og involvering. Hvis individuelt tilrettelagt opplæring skal gis som fjernundervisning, må dette framgå eksplisitt av elevens vedtak, og vilkårene til både individuelttilrettelagt opplæring og fjernundervisning må være oppfylt.

For elever som ikke kan komme på skolen på grunn av sykdom, kan fjernundervisning være et godt supplement til at læreren kommer hjem til eleven. Undervisning i hjemmet av kvalifisert lærer bør tilbys der eleven har best utbytte av dette.

Fellesskap som inkluderer unge syke

Det kan være lettere å inngå i fellesskap bestående av færre elever. Noen vil ha behov for gruppestørrelse på 2-3 eller 4-5 personer. Fleksibilitet i organisering av klasser og grupper med elevenes behov som utgangspunkt kan være nødvendig. Også syke elever har rett til et fellesskap, og gruppene må settes sammen med hensyn til elevenes behov for tilrettelegging. Også for elever med undervisning i hjemmet med lærer eller via fjernundervisning er fellesskapet av stor betydning.

Norges ME-forening mener at all undervisning må legges opp slik at eleven føler seg som en del av et fellesskap enten ved fjern undervisning eller fysisk.

Rettsikkerhet:

I saker om individuelt tilrettelagt opplæring, så bør det være en rett til gratis advokatbistand til og med tingrettsbehandling etter mønster av universitets- og høyskoleloven § 4-8 femte ledd og § 4-11 andre ledd. En slik rettighet er grunnleggende for å sikre at rettssikkerheten er reell. En slik rett bør gjelde både elevens rett til individuelt tilrettelagt opplæring, timetall, omfang og andre sider ved enkeltvedtaket.

Siden manglende eller mangelfull spesialundervisning kan være å anse som særlig inngripende for rammede elever, er dette viktig for å oppfylle retten til opplæring. Dette taler sterkt for å styrke elevenes rettssikkerhet.

Reglene om dekning av advokatutgifter etter universitets- og høyskoleloven «er viktige fordi saker som kan føre til utestenging og bortvisning er inngripende overfor studenten», jf. NOU 2020: 3 punkt 24.3. Det er viktig at det ikke må fremstå som en uoverkommelig risiko for eleven å klage på enkeltvedtaket, slik departementet fremhevet i NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler punkt 24.2 om reglene for salærfastsettelse. Det er tilfellet i dag for de elever som engasjerer en advokat.

Fravær:

Viser til kapittel 13 fra side 94 vedr. fravær: I dag blir for mange meldt til barnevernet (uten gyldig grunn) ved langvarig fravær. Vi savner involvering av foreldrene ved fravær, at de må bli tatt med for å finne beste tiltak for å unngå hull i opplæring og ramle ut av det sosiale.

Mvh.
Olav Osland
Generalsekretær
Norges ME-forening