Svein Tindberg leser sin egen tekst: Til Frøydis
#Millionsmissing i Oslo 12. mai 2019
Til Frøydis
Midt på attenhundretallet startet den unge Dr Semmelweiss som lege på et sykehus i Wien. Dødeligheten ved de to barselavdelingene var stor, men det var også svært stor forskjell på de to avdelingene. Semmelweiss begynte å analysere likheter og forskjeller. Han fant raskt ut at på den ene avdelingen var det kun ansatt jordmødre, mens det på den andre avdelingen var ansatt leger og legestudenter. Den andre avdelingen hadde mye høyere dødstall enn den første. Semmelweiss forsto at dette var nøkkelen. Leger og studenter drev også med obduksjon. Det som tok livet av kvinnene var urenslighet. Da Dr Semmelweiss innførte faste rutiner med håndvask sank dødstallene til nærmest null. Likevel ble han motarbeidet av de etablerte legene. Dersom Semmelweiss hadde rett ville de jo selv være skyld i mange menneskers død.
Av og til kan en frisk tanke, en ny måte å se på være avgjørende.
Se meg
Se nytt
Se, se
Se meg slik jeg er
Ikke se hva du tror
Se klarere,
dypere,
sannere
Det er mørkt her jeg ligger,
morgen og kveld
Se meg, se meg likevel
Jeg er ikke sånn
Er ikke meg selv
Se
Se nytt
Se slik Dr Semmelweis så
Hvor mange kvinner måtte forgå,
De døde i barsel
før de andre legene ville se,
det opplagte?
Den vise Semmelweis viste vei
Vær Semmelweiss: Se meg.
Det er mørkt her jeg ligger,
morgen og kveld
Se meg, se meg likevel
Jeg er ikke sånn
Er ikke meg selv
Jeg vil rope
høyt
Så høyt at Høie hører
Men stemmen min er svak,
spak,
motløs, kraftløs,
Hjelp meg å utløse kraften som er der,
gjemt,
Ikke glemt
Lytt
Lytt til meg
Lytt nytt
Ikke bare lytt til det –
vedtatte
Lytt
og se
Hvorfor tror dere ikke på meg,
hvorfor tro?
Er jeg mindre troverdig enn han
på 52,
med smerter i brystet
Dere lytter på han –
ikke bare på hjertet, men og hva han sier
Hva tror dere egentlig jeg fortier?
Har vi valgt vår smerte?
Vi kjente den komme,
Kjente den øke
Er det ikke verd å undersøke?
Vi er gutter og jenter, menn og kvinner
Millionsmissing
Vi er de som forsvinner,
glemmes, forties, de som ingen kan se
Se slik
Dr Semmelweis lærte oss det
for
paralellen er trist og klar;
Engang skal historien vår fortelles,
vurderes,
bedømmes,
Vil du da være av de som berømmes?
Eller av de hvis dom må bli streng –
Husk at kvinnene døde i barselseng
Jeg ville så gjerne opp i dag
Det er ikke mulig
Jeg kan bare ikke
Døra er lukket, dyna er på, jeg ville så gjerne, men kan ikke gå
Kan ikke stå
Ikke i dag, men kanskje
ja, kanskje…
Sommeren kommer
Kanskje i høst, kanskje mot jul
Eller når det igjen blir vår
Da skal jeg ta på min vakreste kjole,
Som jeg skal hoppe
Som jeg skal jeg le
Som jeg skal synge og løpe i vei
Løpe i kløver og Timotei
Og plukke blomster – For glem meg ei
Da får du se meg – danse for deg….
Svein Tindberg
26.04.19
Tusen takk til Svein Tindberg for tillatelse til å dele tekst og lyd!