Møte med Nav juni 24
ME-foreningen hadde i dag morges et møte med Nav – nærmere bestemt med sjefslegen i Nav, Marit Hermansen, seniorrådgiver Christine Selnes og Lege Simreen Kaur Johal.
ME-foreningen la fram resultatene fra undersøkelsen om AAP og behandling fra 2023, og fra den påfølgende undersøkelsen fra 2024, som så om det skjedde endringer i praksis etter at Navs rundskriv til folketrygdlovens paragraf 12.6 ble endret i mai 2023.
Presentasjonen vi viste kan ses her.
Navs rundskriv og behandlinger som “bør” vurderes
Navs rundskriv (som er en forskrift til folketrygdloven), inneholdt tidligere en formulering om at fastlegen «bør» vurdere mestringskurs, stressmestringskurs, rehabiliteringsopphold, kognitiv terapi og treningsterapi i sitt behandlingsopplegg, samtidig som det inneholdt formuleringer om viktigheten av å unngå belastning som fører til forverring. 2023 ble særbestemmelsene om ME, og med dem listen over behandlinger som «bør» vært forsøkt, fjernet. ME-foreningen håpet det ville bety endring i praksis. Listen forsvant imidlertid ikke, den ble flyttet inn i Navs interne trygdemedisinske kunnskapsbank.
ME-foreningens undersøkelse fra 2023 fant at uhyre få fikk uføretrygd uten å ha gjennomført kognitiv terapi, treningsterapi og rehabilitering, og de fleste som fikk avslag på uføretrygd fikk det på grunn av manglende behandling. Nav så ofte bort fra uttalelse fra behandlende lege. Undersøkelsen fra 2024, som omfattet personer som hadde fått svar på søknad om uføretrygd ETTER endringene i rundskrivet, fant en uendret praksis. Begge undersøkelsene fant at det var under 1% som mente Nav hadde hjulpet dem nærmere arbeidslivet, mens godt over halvparten mente at de var sykere, og lenger unna arbeidslivet, etter møtet med Nav.
Nav fører ikke statistikk over effekt
ME-foreningen fikk opplyst at Nav selv ikke fører statistikk over effekt av tiltakene, og ser det ikke som sin jobb å gjøre det. Ifølge dem er dette en oppgave for forskere. Det betyr at Nav selv ikke vet om disse behandlingene er «hensiktsmessige» i å få ME-syke tilbake i arbeid. ME-foreningen står igjen med et stort spørsmål om hvordan Nav vurderer kvaliteten på egen virksomhet uten statistikk? Driver de med ren synsing?
Når det gjelder å ta hensyn til legeerklæringer, påpekte Nav at alle brukere skal gis en individuell vurdering, og at erklæringer fra behandlende lege skal tas hensyn til. Da ME-foreningen viste til at vi kjenner til en rekke avslag på uføretrygd der legeerklæringer overprøves, fikk vi inntrykk av at man mente dette måtte være enkelttilfeller, og ikke et systemisk problem.
Ingen endringer før nye retningslinjer er klare
Nav gjorde det også klart at det ikke ville bli endringer i kunnskapsbanken før det forelå endringer i Nasjonal veileder for CFS/ME. Arbeidet med en ny retningslinje er i gang, og antas å være ferdig i 2025. ME-foreningen påpekte at en endring i praksis, der Nav tar hensyn til erklæring fra behandlende lege, ville gjøre mye for å bøte på situasjonen. Nav skal ta dette opp med rett instans i Nav.
ME-foreningen sitter igjen med en følelse av at verden ser helt forskjellig ut for dem som sitter på toppen: Ting fungerer slik de er tenkt, og alt går bra. De ME-syk ser Nav fra undersiden, og opplever overkjøring av behandlers vurdering, behandlingskrav som fører til forverring, stress og usikkerhet forbundet med økonomi – som også fører til forverring.
Det er virkelig merkverdig at Nav er totalt uvitende om, og tilnærmet uinteressert, i hva slags effekt møte med Nav har på ME-syke, og om effekten av kognitiv terapi, treningsterapi og rehabilitering. Hvordan kan man i tiår gjennomføre en gitt praksis, og hardnakket insistere på den, uten å ha erfaringsdata på effekt?
