Navs gjeldende praksis ang. ME
I dette innlegget svarer advokat Ingrid Hunderi fra advokatfirmaet Legalis på spørsmål om Navs gjeldende praksis når det gjelder ME. Svarene tar utgangspunkt i Navs rundskriv om ME og erfaring med mange saker om ME og AAP og uføretrygd.
- Kan fastlege stille ME-diagnose?
Svar: Spesialist i allmennmedisin kan stille diagnosen, styre utredning, og utarbeide dokumentasjon til NAV. Det vil som hovedregel være nødvendig med vurdering hos en spesialist i tillegg. Dersom kravet til vurdering hos annen spesialist skal fravikes, må dette begrunnes særlig. Fastlege som ikke er spesialist i allmennmedisin kan styre utredningen og utarbeide dokumentasjon til NAV på grunnlag av aktuelle epikriser og spesialistopplysninger.
- Hvilken spesialist skal jeg bruke?
Svar: Det er viktig å forhøre seg med NAV om hvilke spesialister som er godkjent av NAV. Utredning via det offentlige anbefales dersom man vil unngå risiko for at NAV senere ikke godkjenner erklæringer fra den aktuelle spesialisten. Erfaringsmessig godkjenner Nav utredning foretatt på sykehus.
- Hvor mye må arbeidsevnen være nedsatt ved AAP?
Svar: Minst 50 % til alle typer arbeid. Det vil si at det ikke er tilstrekkelig at arbeidsevnen er 50 % nedsatt kun til det yrket man allerede har, fysisk arbeid eller kun til mentalt stressende arbeid.
- Kan man få unntak for å levere meldekort dersom man mottar arbeidsavklaringspenger?
Svar: Du kan selv be NAV om å bli fritatt fra plikten til å sende inn meldekort. NAV vurderer dette individuelt. Vurderingstemaet er om det er unødig tyngende for deg å fylle ut eller sende inn meldekort. Dersom du blir fritatt, har du likevel en plikt til å gi NAV opplysninger om endringer som kan ha betydning for ytelsen eller aktivitetsplanen din.
- Hvor lenge kan jeg motta arbeidsavklaringspenger?
Svar: Hovedregelen er at du kan motta arbeidsavklaringspenger i tre år. Dersom du søkte om arbeidsavklaringspenger før 1.1.2018 og fikk dette innvilget, kan du motta arbeidsavklaringspenger i fire år. Stønadsperioden kan i særlige tilfeller forlenges i inntil to år. Vår erfaring er imidlertid at NAV er strenge med dette. Vår anbefaling er derfor å bruke perioden man mottar arbeidsavklaringspenger effektivt, slik at man i størst mulig grad er ferdig avklart før en eventuell uføresøknad.
- Kan NAV kreve at jeg gjennomfører behandling og tiltak samtidig for at jeg skal få AAP?
Svar: Et av unntaksvilkårene for forlengelse av AAP utover makstiden er at medlemmet har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. I utgangspunktet er det ønskelig at man kombinerer behandling og tiltak, med mindre man er «forhindret» til det, eksempelvis at man er forhindret fordi funksjonsevnen er for lav.
- Hvor mye må arbeids/inntektsevnen være nedsatt ved uføretrygd?
Svar: Minst 50 %, men det er tilstrekkelig at arbeidsevnen er nedsatt minst 40 % dersom du mottar AAP når krav om uføretrygd fremsettes. Vær oppmerksom på at inntekt man beholder selv om arbeidsevnen er nedsatt får betydning ved denne vurderingen.
- Det finnes ingen behandling for ME, likevel krever NAV at jeg gjennomfører ytterligere behandling i forbindelse med min søknad om uføretrygd. Hvilken type behandling kan dette være?
Svar: Også NAV legger til grunn at det ikke finnes en kjent spesifikk behandling for sykdommen. Likevel fremgår det i rundskrivet til bestemmelsen til at kognitiv terapi, mestringskurs og gradert treningsterapi i flere fagmiljøer er ansett som hensiktsmessig. Erfaringsmessig krever også NAV ofte at pasienten har gjennomført rehabiliteringsopphold før søknad om uføretrygd innvilges.
- Kan NAV kreve at jeg i forbindelse med søknad om uføretrygd gjennomfører arbeidsrettede tiltak dersom legen min fraråder det?
Svar: For å tilkjennes uføretrygd er det et krav om at man har gjennomført hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak. Dette kravet gjelder imidlertid ikke dersom «åpenbare grunner» tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessig. Erfaringsmessig er NAV veldig strenge hva gjelder kravet til å ha gjennomført arbeidsrettede tiltak. For å få unntak fra dette kravet må det dokumenteres grundig at slik utprøving ikke vil få deg tilbake til arbeid. Slik dokumentasjon kan komme fra fastlege eller spesialist. Vi ser likevel ofte at NAV overprøver slik dokumentasjon.
- Hva er uføretidspunktet?
Svar: Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt med 40 % eller 50%. Ofte er dette sammenfallende med første sykmeldingstidspunkt.
- Hva er virkningstidspunktet for uføretrygd?
Svar: Virkningstidspunktet er det tidspunktet uføretrygden utbetales fra.
- Hvor mye får jeg i uføretrygd?
Svar: Uføretrygden beregnes ut ifra din inntekt de siste fem årene før uføretidspunktet. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste årene legges til grunn. Du får 66 % av dette grunnlaget. Dersom du har hatt liten eller ingen inntekt før uføretidspunktet, fastsettes uføretrygden etter bestemte minstesatser.
- Kan jeg ha inntekt ved siden av 100 % uføretrygd?
Svar: Du kan ha en årlig inntekt på 40 % av folketrygdens grunnbeløp uten at uføretrygden blir redusert. Per februar 2020 utgjør dette kroner 39 943.
- Hva betyr det å få innvilget ung ufør?
Svar: Dersom du blir ufør før du er fylt 26 år, kan du ha krav på å få beregnet uføretrygden etter reglene for unge uføre. Regelen er en beregningsregel, det vil si at minstesatsen er høyere for unge uføre enn for andre som mottar uføretrygd etter de ordinære reglene.
- Hva betyr det at tilstanden må være alvorlig?
Svar: Det er ikke diagnosen, men alvorlighetsgraden av sykdommen og dens følgetilstander som er avgjørende. Vedkommende må være betydelig invalidisert både i dagliglivet og i arbeidslivet for at tilstanden skal anses alvorlig. Regelen praktiseres strengt.
- Hva betyr det at tilstanden er varig?
Svar: Med varig menes langvarig, ikke livsvarig. Kravet til varighet er anslått til syv år eller mer regnet fra tidspunktet da uførheten oppsto (uføretidspunktet).
- Kan jeg få ung ufør selv om jeg har vært i mer enn 50 % jobb etter at jeg fylte 26 år?
Svar: Ja, dersom det er klart dokumentert at du var alvorlig og varig syk før du fylte 26 år, og søknaden om uføretrygd fremsettes før du fyller 36 år.
- Har jeg krav på fri rettshjelp dersom jeg har fått avslag på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd?
Svar: Du har krav på fri rettshjelp dersom du er innenfor nærmere bestemte inntekts- og formuesgrenser. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000 for enslige og kr 369 000 for gifte og samboere. Formuesgrensen er kr 100 000. Dersom du har en inntekt på over kr 100 000 må du betale en egenandel. Egenandelen er nå (2020) kr 1 060.
- Kan man bytte saksbehandler på NAV?
Svar: Erfaringsmessig skal det mye til å bytte saksbehandler på NAV. Dersom du mener at saksbehandler ikke følger deg opp tilstrekkelig, anbefaler vi å sende en serviceklage. Du finner informasjon om hvordan man gjør dette på NAV sine nettsider.
- Hva må jeg gjøre hvis jeg vil klage på et vedtak fra NAV?
Svar: Klagefristen er vanligvis seks uker fra du mottok vedtaket. Denne fristen praktiseres strengt, og det er derfor viktig å overholde fristen. Det skal mye til å få behandlet klagen dersom du klager for sent. Hvis fristen nærmer seg og du ønsker hjelp fra advokat til å klage, kan du skrive til NAV at du ønsker å klage på vedtaket, men at du vil komme tilbake til saken etter at du har fått kontakt med advokat.
Ingrid Hunderi fra Legalis svarer på spørsmål om Navs praksis når det gjelder ME.
Gratis rådgiving for ME-foreningens medlemmer
ME-foreningens medlemmer får en time gratis veiledning hos advokatkontoret Legalis.
Legalis skriver også artikler til ME-foreningens nyhetsbrev, som sendes ut til medlemmer to ganger i året.