UTREDNING

Ved mistanke om ME har fastlegen anledning til å stille diagnose.

Nedenfor finner du lenker til dokumenter som kan hjelpe fastlegen i å stille diagnose. Det første er en veileder som er utarbeidet ved ME/CFS-senteret ved Aker sykehus. Det neste er de diagnosekriteriene som anbefales brukt av Helsedirektoratet. De to siste dokumentene er veiledere og innføringer i ME, utarbeidet av henholdsvis IACFS/ME og ICC (International Consensus Panel)

Disse dokumentene kan lastes ned og skrives ut:

• Myalgisk Encefalomyelitt: Internasjonale konsensuskriterier
• ME/CFS: A Primer for Clinical Practitioners
• Myalgic Encephalomyelitis – Adult and Paedriatic: International Consensus Primer  for Medical Practitioners.

For at det skal kunne stilles diagnose på ME, må man tilfredsstille kravene i diagnosekriteriene. Anstrengelsesutløst energisvikt må være til stede. I tillegg kreves et visst antall symptomer fra tre grupper symptomer.

Anstrengelsesutløst energisvikt/symptomforverring og unormalt lang restitusjonstid er unikt for ME, men mange av de andre symptomene kan også skyldes andre sykdommer eller tilstander i kroppen. En utredning vil derfor også bestå i å sjekke om noen av symptomene skyldes andre alvorlige tilstander. Eksempler på slike tilstander kan være lavt stoffskifte, kreft, AIDS, fibromyalgi, forskjellige typer revmatisme, mm. Man skal være klar over ME ikke utelukker noen av disse andre diagnosene, på samme måte som de andre diagnosene ikke utelukker ME.

Hvilke undersøkelser som vil være relevante, vil være avhengig av symptombildet. Man må regne med at det blir tatt en del blodprøver, ECG, EEG og i enkelte tilfeller MR. Igjen avhengig av symptombildet, kan pasienten bli henvist til forskjellige spesialister som indremedisiner, revmatolog, nevrolog eller hjertespesialist.

Utmattelse kan også opptre som følge av depresjon, så selv om ME ikke er en psykiatrisk lidelse, vil mange pasienter bli sendt til psykiater/psykolog som en del av utredningen.

Tiden utredningen tar varier i forskjellige deler av landet, da praksisen på de forskjellige sykehusene er noe forskjellig.

Det kan være en fordel for både lege og pasient om pasienten skriver ned en oversikt over symptomer, sykehistorie, når symptomer oppsto osv. Ellers kan det være en utfordring for en ME-pasient med «hjernetåke» å huske alt som skal sies på en kort legevisitt. Det er viktig at pasienten forklarer hvordan de blir påvirket av sykdommen. «Utmattet» eller «sliten» forteller ofte ikke nok, men hvis pasienten forklarer at de f.eks. må velge mellom å dusje og spise frokost, eller om de må hvile en uke for å kunne gå i butikken, så synliggjør dette tilstanden på en  måte som er enklere for andre å forstå.