Uten inntekt – konsekvensen av nye regler for AAP?

Regelverket rundt AAP har blitt strammet inn. Det vil påvirke de som har AAP og nye søkere forskjellig, men fra 1. januar 2018 har perioden nye søkere kan gå på AAP har blitt kortet ned til 3 år, og det er innført et «karensår» etter endt AAP før man kan motta ytelsen igjen.

ME-foreningen leverte et høringsinnspill da regelverket ble endret, men våre kommentarer ble ikke vektlagt. Nå ser vi at mange av tingene vi fryktet har skjedd, og ME-foreningen arbeider fortsatt både mot Nav og politikere for å oppnå endringer i ordningen.

Slik ordningen er tenkt, i følge politikere som var med å utforme den, skal perioden med AAP brukes til å avklare restarbeidsevne. Så snart det er avklart skal man enten ut i arbeid eller over på uføretrygd. Man skal bare være på AAP så fremt det er håp om bedring, og man skal ikke få uføretrygd med mindre sykdommen / skaden er «varig». I Navs rundskriv til paragraf 12.6 første ledd i folketrygdloven er krav til «varig» sykdom at den har vart i minst 7 år.

Hva skjer med ME syke når Nav ikke godtar at sykdommen er «varig» og at man kanskje fremdeles kan bli frisk, men man har brukt opp tiden på AAP?

ME-foreningen kjenner til flere tilfeller der ME-syke har fått høre at de er for syke til å gå på AAP, men ikke syke nok til uføretrygd, og har blitt henvist til sosialkontoret. Man får imidlertid ikke sosialstønad før man er på bar bakke, og mange ser seg nødt til å ta opp lån, selge eiendeler eller flytte hjem til foreldre.

Lise Christoffersen har stilt spørsmål om dette til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Hun skriver bl.a.: «Arbeidsavklaring er dessuten begrenset til tre år, mens regelverket i NAV krever at sykdommen skal ha vart i sju år før uføretrygd kan innvilges. Mange blir da stående helt uten inntekt og henvises til privat forsørging eller sosialhjelp.»

Arbeids- og sosialministeren svarer bl.a.:

«Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som på grunn av sykdom eller lidelse er, helt eller delvis, varig ute av stand til å jobbe. Ved vurdering av om inntektsevnen er varig nedsatt vil blant annet behandlingsmuligheter og hvorvidt det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres med ytterligere tiltak, være relevant. For eksempel vil uføretrygd kunne innvilges uten forutgående mottak av arbeidsavklaringspenger, dersom ytterligere behandling og attføring ikke er hensiktsmessig, selv om inntektsevnen har vært nedsatt kun en kort periode. Det er dermed ikke slik at sykdommen allerede må ha vart i syv år før uføretrygd kan innvilges, som representanten skriver i begrunnelsen til spørsmålet.

Personer med ME-diagnose har, som andre grupper, krav på en individuell vurdering av sine behov. Dette innebærer blant annet at Arbeids- og velferdsetaten ikke gjør en vurdering kun basert på diagnose, men også av hvilke konsekvenser diagnosen eller de helsemessige utfordringene har for den enkeltes muligheter til å være i arbeid og aktivitet.

Dersom ro og hvile inngår i en behandlers behandlingsplan for en pasient, kan dette godkjennes som aktivitet og være en del av personens aktivitetsplan. Det er i denne sammenheng viktig med god informasjon og dokumentasjon fra behandlerne, blant annet for å få avklart hvilke hensyn som må tas i oppfølgingen og hvilket funksjonsnivå den enkelte har.»

Overgangen mellom AAP og evt. uføretrygd har vært vanskelig for mange med ME, ut fra det ME-foreningen erfarer. ME-foreningens brukerundersøkelse om Nav viste at det ikke var uvanlig at ME-syke ble stående uten inntekt i perioder, og at mange opplevde prosessen som traumatisk.

7.november skriver  Dagsavisen om en ME-syk som fikk stoppet AAP etter de nye reglene, og som ble stående helt uten inntekt. I en artikkel et par dager senere sier Arbeids- og sosialministeren:

«Det er helt uakseptabelt at Nav-brukere har mistet inntekten sin uten varsel og uten å ha fått behandlet søknaden sin før pengene ble stanset. Sånn skal vi ikke ha det, sier Anniken Hauglie (H), arbeids- og sosialminister.»

Saken har ført til at det har blitt stilt flere spørsmål i Stortinget til ministeren.

Solfrid Lerbrekk (SV): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at folk som skal vurderes for uføretrygd ikke blir stående uten inntekt når makstiden for arbeidsavklaringspenger er nådd, og vil statsråden sikre at AAP blir gitt frem til eventuelt vedtak om uføretrygd er fattet?

Og et til fra Lise Christoffersen (AP): Hvilke tiltak har og vil statsråden iverksette for å sørge for at personer på arbeidsavklaring varsles i god tid før stønaden stanses og ikke blir stående uten inntekt fordi nye, nødvendige vedtak ikke er fattet?

Det har ennå ikke kommet svar fra ministeren på de to siste spørsmålene.

Vi håper at disse sakene fører til en endring i praksis hos Nav, slik at syke mennesker ikke blir stående uten inntekt. Frykt for å stå uten inntekt og å miste hus og hjem har aldri bidratt til bedre helse for noen.